Vinn 2 billetter til valgfritt Colin Fry show!

Hei!
Som jeg skrev på en tidligere blogg kommer Colin Fry til Norge i høst for å holde medium show.
Dersom du har lyst til å bli med i trekningen av to gratis billetter til valgfritt show, så skriv noe under facebookstatusen som deler denne linken. Trekningen blir 1.oktober og vinneren blir kontaktet.
Lykke til og del gjerne!
Oversikt over datoer og steder han holder show.

21/10- Skien
22/10- Oslo
23/10-Bergen
24/10-Trondheim
25/10-Kristiansand
26/10-Sola
27/10-Lillestrøm

Sjekk www.colinfry.no for mer info. Sjekk også ut ColinfryNorge på facebook.

Colin Fry kommer til Norge!

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av Colin Fry og hans "menn", som kunne fortelle meg den gledelige nyheten at Colin kommer til Norge i oktober for å holde medium show. Men jeg fikk ikke lov til å si noe før alt var i boks! Jeg har hatt gleden av å tilbringe en helg med Colin i Gjøvik for ca 1,5år siden og han imponerte meg stort med sin treffsikkerhet innen mediumskap. Han var også en svært jordnær og morsom type.Og nå har jeg altså fått gleden av å jobbe litt med ham igjen i forhold til samarbeid med bladet Medium som jeg skriver for, som nå altså er samarbeidspartnere med Colin i forhold til turneèn. I den forbindelse har jeg også fått lov til å ha en "give away" på billetter til valgfritt mediumshow med Colin, men dette kommer jeg tilbake til i en egen blogg! Dersom du synes dette virker spennende anbefaler jeg virkelig å gå på show. Jeg har vært på show med ham også da han var i Norge på turnè for noen år siden, og han var råflink!



Turnèlista til Colin Fry i Norge 2014, blir som følgende:

TIRS	21	OKT	SKIEN	Ibsenhuset
ONS	22	OKT	OSLO	Oslo Konserthus
TORS	23	OKT	BERGEN	Scandic Bergen City
FRE	24	OKT	TRONDHEIM	Olavshallen
LØR	25	OKT	KRISTIANSAND	Kristiansand Kino
SØN	26	OKT	SOLA	Sola Kulturhus
MAN	27	OKT	LILLESTRØM	Lillestrøm Kultursenter

For billett informasjon : www.colinfry.no
Og for å komme til Colins facebookside: www.facebook.com/ColinFryNorge 

Så kommer jeg som sagt tilbake med informasjon om trekning av gratisbilletter til showet hans!
Ha en strålende dag!
Klem fra Kirsten

Hektiske dager!

Det blir visst litt pauser i blogginga inni mellom, men det er rett og slett bare fordi det skjer så mye.
Alt fra maling av stakittgjerdet, båtpuss, avslutninger, konserter og fotballkamper med barna. For ikke å snakke om jobb. Mange kunder på kontakthealing og fjernhealing, og det er bra. Så er det artikkelskriving for Medium. Det jeg ser mest frem til i dag, er å ta i mot Tare-Tv, et lokalt tvselskap. De kommer for å lage en reportasje om meg og healingen. Det blir nok artig. Får legge ut snutten når den kommer på nett!
På fredag bærer det løs med arrangering av workshop for Zarathustra i Kristiansand. (Det er fortsatt mulig å melde seg på!) Det blir også spennende. Skal fortelle om hvordan det gikk etter helga.
Neste helg, altså 7.-8.juni er det alternativsamling i Hægebostad som jeg også skal være med på, så det er hektiske dager. Men det er bra! Bedre det enn å være ensom.

Dette ble en kort blogg, men nå kommer Tv-teamet, så jeg får logge av!

En strålende dag til dere alle!

Alternativ behandling,skeptikere og motstandere.

Det finnes mange mennesker "der ute" som er skeptiske til healing og andre alternative behandlingsmetoder. Ordet skepsis betyr "skue, se seg om, overveie, betenke og undersøke" (i følge Wikipedia). Det er i mine øyne veldig smarte ting å gjøre, for man skal ikke sluke alt rått hverken i den alternative bransjen eller noen som helst annen bransje. Så en person som er skeptisk er i mine øyne ikke negativ til ting, men ønsker å vite mer om en ting før de prøver det eller bestemmer seg for om det er hold i det. Å være skeptisk er veldig lurt, mener jeg, men mange bruker ordet "skeptisk" om seg selv, mens de egentlig ikke er skeptiske i det hele tatt. De er faktisk motstandere av alternativ behandling. Det høres bare så mye penere ut å si at man er skeptisk. Det var Marion Dampier-Jeans som påpekte dette for meg under et intervju jeg hadde med henne. Hun var møkka lei av folk som kalte seg skeptikere når de ikke var skeptiske i det hele tatt, men direkte motstandere av mediumskap og healing. Klart det også er folk som er ekte skeptikere etter definisjonen. Jeg tror faktisk jeg selv må kalle meg skeptisk til det ene og det andre innen alternativ medisin. Det betyr ikke at jeg ikke tror på det, men at jeg ønsker å se, observere, prøve, tenke over og undersøke før jeg velger om jeg tror på det eller ei. Hvordan kan jeg bestemme meg for at f.eks homøopati ikke virker før jeg i det minste har prøvd det selv, eller snakket med andre som har prøvd det? Eller akupunktur, healing, mediumskap osv. Har man bestemt seg for at det ikke virker og er 120% sikker på det uten å ha "studert" det litt nøyere, mener jeg at man ikke en gang har lov til å kalle seg skeptiker. For da er man faktisk motstander.
Jeg har ikke noe i mot at folk er motstandere av ting, for man må selv bestemme hva man tror på eller ikke. Men å begrunne at alternativ behandling ikke virker med å si at det ikke er vitenskapelig bevist, mener ganske trangsynt. Ja, det er sant at det ikke nødvendigvis er vitenskapelig bevist, forskerne har ikke kommet frem til hvordan f.eks healing virker. Men man kan jo ikke si at det dermed ikke virker når utallige mennesker faktisk har fått livene sine endret til det bedre ved hjelp av healing som behandlingsmetode. Virkestoffene i medikamentet Paracet er laget av et stoff i barken på et bestemt tre. Før det ble vitenskapelig bevist og forsket på hva som faktisk skjedde i kroppen når man fikk i seg stoffene brukte mennesker det som smertelindring og det virket uansett. Kan man si at siden det ikke var vitenskaplig bevist hva som skjedde, så kan man konkludere med at stoffene i treets bark ikke virker?
Newton fant utregningen på blant annet tyngdekraften. Han forsket, kom frem til ting og fikk satt det ned på papiret. Betyr det at tyngdekraften ikke virket før Newtons tall ble satt ned på blokka og folk forsto hva som skjedde? Nope... Så healing da? Kan det tenkes at det også virker, bare vi ikke har kommet så langt at vi har funnet ut hvorfor med likninger og tall? Men den dagen det kommer en formel, så er motstanderne enige om at det plutselig virker!? Ikke vet jeg... ;-)

Men det jeg håper er at såkalte skeptikere gjør det definisjonen sier. Studer, tenk deg om, observer, utforsk før du bestemmer deg for om det virker eller ei, og ha respekt for dine medmennesker som er overbevist om at det faktisk virker, og la dem få lov til å tro på det.
Jeg respekterer at folk ikke tror på healing og mediumskap, men vær så snill å respekter meg tilbake for det jeg tror på og står for. Så må hver enkelt stå for sitt.

Klem på klem.

Om å være healer og medium.

Det er veldig lett å sette folk i bås. Jeg vet det, for jeg har gjort/gjør det selv. Og kanskje liker vi å ha båser å putte hverandre inni, slik at vi får litt mer oversikt og kontroll. Men... selv om vi tilsynelatende passer godt inn i èn bås, så kan deler av oss ikke passe inn der, eller også passe inn i andre båser. Etter mange år med nær kjennskap til healing/healere og mediumskap/medium, vet jeg at mangfoldet er utrolig stort. Men båsen "healer og medium" har jeg forstått at er relativt snever.
Jeg har holdt foredrag om healing på Mandal Videregående skole ved flere anledninger, og i starten av foredraget pleier jeg lage et tankekart. Hva forbinder folk med healing/healere/medium/mediumskap? Svarene pleier være: Varme hender, røkelse, klarsynt, vet alt, ritualer, hekser, aura, krystaller, tromme, rare, anerledes, svindlere, plingplong musikk, lilla flagrende klær, drømmefangere, veldig mye sminke, går i transe, krystallkuler +++. Er det slik da? Jo... Noen er slik. Men de fleste healere/medium er helt vanlige folk.

Jeg husker godt første gangen jeg skulle holde foredrag på videregående, og gikk inn døra der elevene satt og ventet. Det første som møtte meg var "Øhhh... Er det du som er healeren?!" "Ja", svarte jeg med et smil og satt fra meg tingene mine."Men... Eh... Jeg ble nesten litt skuffa nå.  Du ser jo helt normal ut, jo! Du ser ikke ut som en healer. Jeg hadde aldri tenkt at du var healer dersom jeg hadde gått forbi deg på gata, liksom." Jeg skjønte godt hva gutten snakket om og ba meg forklare hva han hadde forventet seg av healeren som skulle komme inn døra.
Det viste seg at gutten hadde sett for seg at jeg skulle være rundt 50år, ha langt, mørkt hår (noe jeg faktisk innfridde), gjerne ha et skaut rundt hodet, store øreringer, flagrende klær/skjørt i artige farger, lukte sterkt av røkelse og gjerne ha en brennende salviebusk i den ene hånden og ei krystall kule i den andre. Jeg skulle vært oversminket og myse med skumle øyne rundt i klasserommet og scanne alle fra topp til tå. Hvis jeg tok på noen ville jeg få et slags elektrisk støt og all informasjon om vedkommende skulle komme veltende inn over meg. I lommene burde jeg ha rottehaler, froskebein, runer, vodoodukker, urter og andre naturprodukter av ymse slag. Men... det eneste jeg klarte å innfri var håret, noe som ca 30% av jentene i klassene hans også innfridde.
Vi noterte opp alle "kjennetegnene" til en healer/medium de kunne komme på. På godt og vondt. Og samtalte deretter om det og hvordan det er å være ei vanlig dame med en noe uvanlig jobb. De ble meget overrasket da jeg påsto at de alle hadde opplevd såkalte mediumistiske hendelser i livet sitt, men at vi ikke tenker over det. For eksempel når du tenker på at du skal ringe til noen, og i det du tar opp tlf for å slå nummeret, så ringer vedkommende deg. Tilfeldigheter, eller har du/den andre plukket opp tankeenergien til den andre og dermed ringer dere til hverandre? Har du visst at du ikke liker en person i det samme du ser han/henne, men ikke har noen grunn til det? Og så viser det seg at du hadde rett?! Har du hatt en dårlig magefølelse på noe, og gått på tvers av det du føler og så går det i "dass"?  Har du opplevd kjærlighet ved første blikk? Jeg tenker at alle disse tingene går inn under det å oppleve og sanse ting som er sterkere enn "normalt". Men siden så mange opplever det, så blir man ikke sett på som et medium av den grunn. Men et medium er en person som har en sterkere tendens til å plukke opp disse signalene. Det være seg fra medmennesker, naturen, dyr eller til og med avdøde. Og jeg mener at alle har en mulighet til å viderutvikle disse evnene. Ikke alle blir like flinke, og ikke alle er interessert i å utvikle det. Noen er et naturtalent og senser ting om de vil eller ei.
Selv ser jeg på meg selv som ganske normal. Når jeg ikke er på jobb, går jeg ikke rundt å tar inn ting, leser folk, får kontakt med avdøde osv. Når jeg ikke jobber, er jeg Kirsten-Mamma-datter-nabo-venninne-søster osv. Er jeg på butikken, så er jeg der for å handle. Ikke for å se hvordan Reidun i kassa har det i sitt forhold til sin mann, eller for å sjekke om hun i frukten har noen avdøde med seg. Jeg er så normal som jeg kan! ;-)

Så om du går forbi meg på gata og ikke kjenner meg fra før, så tror jeg ikke du vil legge merke til meg og tenke at jeg må være healer eller medium. For jeg er ganske enkelt ei vanlig jente med en noe uvanlig jobb!

;-)

Stopp! Jeg vil av!

Grunnen til at jeg roper "Stopp! Jeg vil av!" er rett og slett at jeg har innsett at jeg ikke liker hvordan samfunnet har blitt. Ett år etter at man blir født er det forventet at man skal begynne i barnehagen. Der skal man være til man begynner på skolen. Fra en institusjon til en annen. Selv har jeg tre barn og alle går/ har gått i barnehagen. Jeg er veldig fornøyd med barnehagen og tilbudet, men barna ser jo mer til de som jobber i barnehagen enn sine egne foreldre! Vi føder barn og setter dem bort i institusjoner slik at vi voksne kan gå på jobb, fordi samfunnet krever det av oss hvis vi vil følge med i tiden. Barna skal modelleres slik at de passer inn i en firkantet form, med et mål om at alle skal bli relativt like og passe inn. Hvis man tilfeldigvis er skapt som en trekant eller sirkel, presses barna inn i firkantet ved å gi dem medisiner eller tvinge dem til en oppførsel som ikke er naturlig for dem. Er det det vi vil? Skape små kloninger av samfunnets svar på en perfekt borger? Eller la barna utfolde seg og bruke evnene og talentene de har inni seg? Jeg vet hva jeg hadde likt å få lov til.
Dette fortsetter på skolen, men det blir enda strengere. Ja, det sies at barna har rett på individuell opplæring der. Men dette er bare fine ord. Individuell opplæring i forhold til hva samfunnet forventer at du skal lære for å bli/forbli en firkant. Barna får ingen individuell opplæring i forhold til sine talenter, interesser og evner hvis det faller utenfor det som er forventet. Så sitter man der da. Minimum 13år på skole. "Kaster bort" barndommen i et klasserom hvor det forventes en viss oppførsel av deg. Klart man lærer mye på skolen og at den er viktig. Jeg har jo tross alt jobbet der 10år, så jeg er ikke mot skole. Men er det dette vi er ment til å gjøre? Hva er egentlig meningen med livet? Gå i barnehage, skole, få en utdannelse, jobbe 40år, og så få friheten i en alder av 65å? Først når vi er 65år er vi fri! Da er det ingenting som stopper en til å  kose seg å leve livet! Men hvem kan garantere deg at du har helsa da? At du faktisk lever i det hele tatt?

Som tidligere nevnt vet jeg godt at man lærer ting på skolen, er med venner og at det er viktig å sosialiseres. Men hadde ikke dette kunne blitt gjort på andre måter? At vi kunne lære det vi interesserte oss for av folk som kunne lære det videre til oss? Uten å måtte være "fanget" 17-21år i institusjoner? Tenk om alle samfunnets krav ble borte, penger ikke fantes og vi kunne bare leve fritt? Leve slik som jeg tenker at vi er ment til. Være sammen med familien vår, lære av dem som kan mer enn oss på de områdene vi selv er interessert i. Lære viktigheten og å sette pris på det vi har. Være i naturen, som vi så effektivt stenger ute.
Her en dag kjørte jeg og min sønn på 3år i bilen på en av hoved veiene her vi bor. Da utbryter han "Mamma, vi er jo midt i skogen!" Jeg tok meg selv i å svare "Nei, vi er jo på veien!" Men da jeg så meg rundt og tenkte hvor vi hadde vært dersom ikke den asfalterte veien var her, så hadde vi jo faktisk vært midt i skogen! Så jeg fikk rettet det jeg sa til "Ja, veien vi kjører på er midt i skogen!" Så hva er vi? Er vi noe annet enn dyra? Vi er en del av naturen, men vi distanserer oss fra den, og det kjenner jeg at jeg ikke liker.
Vi er enestående individer som slipes og presses inn i former og blir spyttet ut på den andre siden som "perfekte" samfunnsborgere. På veien mister vi gnisten vår. Drømmene vår passer nødvendigvis  ikke inn i samfunnet, med mindre du for eksempel liker tall og vil bli regnskapsfører Vi blir stoppet, fordi andre mener at man ved å følge hjertet ikke er "normal". Men pokker heller, sier jeg! Følg hjertene deres, lytt, bruk evnene deres, lev livet! Følg din indre stemme så lenge den ikke skader noen.
Egentlig har jeg mest lyst til å ta ungene ut av skolen, la dem leve slik vi er ment til. Være sammen! Men slik gjør man jo ikke, fordi man er tvunget til å følge med i samfunnet. Så man fortsetter å gå med flokken, mens man gråter "Stopp! Jeg vil av!"

En liten tankespinn bare... Og joda, barna mine skal gå på skolen og få seg utdanning. Men jeg skal hvertfall hjelpe dem og oppfordre dem til å kjenne på hva de liker aller best, drømmer om og lengter etter. Målet de setter seg skal vi sammen jobbe for. Om det er utenfor eller innenfor "normalen"!

Over og ut! ;-)

Trekning av Cd`er! og litt om helga som var...

Da har det kommet en del tilbakemeldinger på folk som ønsker å motta Lilli Bendriss CD`er.
Og vinnerene er.....

CD nr 1: Maren Christensen
CD nr 2: Marie Solvi
CD nr 3: Rune Vigeland

Send meg sms på 93453232 med adresse, så kommer den i posten snart!

Har hatt ei innholdsrik forrigeuke. 10healingkunder på kontoret, en tlf sitting, 80fjernhealinger, en husrens og gratis fellesfjernhealing til ca 2000stk. Så da smiler jeg. Denne uka blir bestående av 4 dager med healingkunder på kontoret og en dag med en privat husrens.
Kommende helg skulle egentlig bestå av kurs i Molde, men pga for få påmeldte blir det avlyst.
Jeg kommer gjerne og holder kurs hvor det måtte være, bare det er nok kursdeltakere. Så det er bare å hyle ut, så kan vi eventuelt avtale noe.

Healinghistorie
Jeg ble kontaktet av ei dame, på vegne av hennes mann. Av en eller annen grunn er det ofte slik. Hehe! Vi avtalte at jeg skulle komme hjem til dem en ettermiddag. Mannen kunne fortelle meg at han hadde slitt med kraftig migreneanfall ukentlig siden han var ca 28år og frem til nå. (Og ut i fra mitt hode er mannen ca 50år++ nå).
Han hadde klassisk migrene med flimring for øynene, kraftig hodepine og påfølgende oppkast. På det verste hadde han slike tilfeller flere ganger i uka. Det leie var at det dukket opp på de verst tenkelige tidspunkt som i helgene, ved feriestart, 17.mai osv. Altså når skuldrene skulle senkes og livet skulle nytes. Jeg plasserte mannen på en kjøkkenstol foran meg, og sto selv bak ham med hendene mine på skuldrene hans. Det er sjelden jeg kjenner energien strømme så godt som når jeg jobbet de 90minuttene med ham. Han var som en tørr svamp som endelig fikk vann! Vanligvis pleier kundene mine ha klærne på under healing, men denne mannen ønsket å knippe opp skjorta si slik at jeg holdt hendene mine på hans bare skuldre, altså hud mot hud. Etter endt healingøkt hadde mannen fått to knallrøde håndavtrykk på skuldrene sine etter hendene mine, med streker, fingeravtrykk og hele sulamitten. Det hadde jeg ikke opplevd før, men har opplevd det siden.
Et halvt år senere var jeg ute og trillet på min minste sønn, da en bil kjørte forbi oss på veien. Etter ca 100m stoppet bilen og rygget tilbake til oss. Inni satt mannen med sin datter. Hun hadde gjenkjent meg, og da han ble oppmerksom på meg hadde han noen ord å fortelle meg. Siden jeg hadde vært hos dem 6mnd tidligere hadde han ikke hatt migrene! Han var så fornøyd og takknemlig. Jeg treffer ham innimellom, siden han ikke bor mer enn 1mil unna, og han forteller at migrenen er og blir borte nå 3år etter. Så vi krysser fingrene for at det vil forbi slik! :-)

Klemmer fra Kirsten

Gratis fellesfjernhealing og en healinghistorie.

Hei på dere og vel overstått 1.mai feiring!
Jeg må glatt innrømme at det ikke ble mye feiring for min del. 1.mai ble familietid, og det er jo koselig. Kan jo fortelle at jeg er gift (siden 07.07.07). Vi har tre barn sammen, og min mann har også et barn fra tidligere forhold. Og så har vi en liten hundevalp! Så 1.mai ble rett og slett tilbrakt med mann, barn og hund.

Hver uke har jeg gratis fellesfjernhealing på facebook. Det hele startet med at jeg tenkte at det ville være fint å øve på venner sånn inni mellom, så jeg opprettet Facebook siden "Kirstens healing". Første gang jeg la ut tilbud om gratis fellesfjernhealing fikk jeg 100deltakere. Jeg holdt på å ramle av stolen, og sendte febrilsk sms til min "mentor". "Hjelp! Får jeg til å sende healing til 100stk samtidig? Jeg trodde kanskje det ville bli 10stk eller noe sånn." Han hadde klar tale. " Selvsagt! Bare gjør det du pleier gjøre nå du sender fjernhealing. " Sa han. Og det gjorde jeg. Jeg fikk positive tilbakemeldinger og bestemte meg for å fortsette med ukentlige gratis fellesfjernhealinger. Det skulle nesten bare mangle! Hvis jeg har anledning til å hjelpe noen ved å sette av 30min  av min tid i løpet av ei uke, så gjør jeg selvsagt det. Men det har vært "pepper" også. Tro meg! Fordi jeg har hatt lyst til å hjelpe mennesker gratis med evnene mine har jeg blitt kalt; Dum, pengegrisk sjarlatan, svindler, at jeg må skjemmes, jævla luring, uempatisk, burde vært innlagt, at det var jeg som trengte hjelp i hjernen min fordi jeg er helt blåst, budre anmeldes, utnytter svake og syke folk,besatt av djevelen +++. I starten hadde jeg mest lyst til å gråte, forsvare meg og diskutere. For ingen av de som har skrevet disse tingene har noen sinne prøvd behandlingen min, møtt meg eller vet hva jeg tenker eller står for. Så hvorfor sa de slik om meg!? Men det var før... Jeg har visst blitt litt hardhudet etterhvert. Nå tenker jeg "Jaja... stakkars deg..." Noen lurer på hvorfor jeg ikke blokkerer folk som skriver negative kommentarer på sida mi. Det er rett og slett fordi jeg respekterer at de har andre meninger enn meg, og håper at de en dag vil gjøre det samme. Ved å blokkere dem og fjerne deres kommentarer, tenker jeg at jeg ikke er noe bedre enn dem. Så derfor får de stå, men jeg prøver å la være å bli så provosert at jeg svarer på meldingene deres. Noe som ikke alltid er like lett! Hehe!
Nå er det ca 2000stk som føler healingene, og det er jeg veldig glad for. Jeg håper bare at alle vil komme til å få den hjelpen de ønsker! Jeg kommer selvsagt til å fortsette, så lenge det er noen der ute som ønsker å ta i mot. En dag uten healing er en dag uten mening. Sånn nesten, hvertfall! ;-)

Tenkte jeg ville dele en healinghistorie til med dere.
For noen år tilbake var det et stort avisoppslag om meg i lokalavisen. (kan leses på www.kirstenshealing.com) I etterkant av det ble det en del nye kunder som ønsket å prøve healing. En av dem var en mann fra ei av nabobygdene. Han ringte og samtalen gikk sånn ca som dette: -Hei! Jeg har lest om deg og det du driver på med. Jeg tror ikke noe på dette du driver på med, men legene klarer ikke hjelpe meg, så kona mi og meg vil gjerne komme til deg. Men jeg tror ikke på det altså. Gjør det noe, eller? Mannen var tydelig skeptisk, men en tone i stemmen hans avslørte at han hadde god humor så jeg ble ikke skremt av den noe overdrevne negativiteten hans. Vi avtalte timer til dem, og da de kom inn på kontoret mitt var det første mannen sa :-Jeg tror ikke på dette altså! Bare så du vet det! Jeg smilte og svarte at siden han var kommet, så var han jo åpen for å prøve, til tross for skepsisen. Han mumlet noe om å være realist, tro på vitenskapen og bevis før han  forklarte hva problemet hans gikk ut på. Mannen svimlet ofte, og når "turene" kom hjalp ikke annet enn å legge seg ned. Det være seg om han var på butikken, på sykkeltur, i skogen, på besøk, kjørte bil osv. Hvis han bare fikk ligge litt strak ut, så gikk det over. Legene fant ikke noe galt og kunne ikke hjelpe, og nå var han passe fortvilet. Og nok en gang måtte han påpeke at han slettes ikke trodde på dette her! Hehe!
Jeg fikk mannen på benken/stolen og vekslet mellom å holde ham på skuldre/nakke/hodet. Kona hans var der også og vi snakket vel om vær og vind.  Etter timen avtalte vi to fjernhealinger også til ham, noe han hvertfall ikke hadde tro på! Han trodde ikke på healing, og hvertfall ikke på fjernhealing! Et par uker etter fikk jeg sms av ham om han kunne få ny time, noe vi selvsagt satt opp til ham. Da han kom til avtalt tid, lurte jeg selvsagt på hvordan det gikk med svimlingen hans. Han fortalte nok en gang at han ikke trodde på dette , men faktum var at svimlingen var forsvunnet og at han nå ville at jeg skulle ta en titt på kneet hans.  Kneet ble holdt på, og timen endt. Mannen gikk hjem, og etter noen uker fikk jeg nok en gang besøk av ham,. Jeg kom ham i forkjøpet og sa -Til å ikke ha troa på dette må jeg si at du er her gangske ofte! Han lo godt og sa at han bare ville fortelle meg at svimlingen fremdeles var borte og at kneet hadde blitt bra. Og det siste han sa da han gikk ut døra var: -Jeg vet du har ordnet både kneet og svimlinga mi.Det er et faktum. Men jeg tror fremdeles ikke på dette, bare så du vet det!
Og jeg svarte -Det er helt greit, men du vet hvor jeg er om du trenger meg igjen! Hvorpå han svarte- Ja, det gjør jeg!
Det er ingenting gøyerer enn å overbevise en skeptiker! ;-)

God helg!
Klem fra Kirsten

30.april 2014

Heisann!
Dagen i dag begynte strålende, og jeg må si den forble strålende og økte til fantastisk utover kvelden.
Jeg avsluttet en fjernhealingspakke med en kunde som har fått 10 fjernhealinger etterhverandre i 10dager. Det er alltid spennende å høre hvordan/om de forskjellige kundene får utbytte av healingene, så jeg avsluttet siste melding med "håper du har fått utbytte av behandlingen". Som svar kom dette "Tusen takk for at du tok deg tid til healing hver dag. Det var helt utrolig å slippe smertene hele dagen. Har fått et nytt liv og livsgnisten er tilbake :)" Og da er det vel ikke vanskelig å skjønne at man møter resten av dagen med et smil om munnen!?
Jeg har også fått tak i en trommel som jeg malte slik at vi har noe å sette brusa på i pausen. Ble ikke bordet fint?



 I dag har jeg også hatt åpen sirkel. Det vil si at de som ønsker møtes annenhver onsdag på kontoret mitt. Der øver vi på forskjellige øvelser innen healing og mediumskap. Da jeg kom til kontoret 20min før det skulle starte måtte jeg dra på smilebåndet. Dette er hva jeg møtte!



 Rød løper, fakler, nytt bord (så ja, jeg fikk to bord i dag), "champagneglass" med brus i, blomster, norsk flagg og stearinlys! Fra en kunde som også skulle på sirkel, som mente at vi måtte heve standarden litt. Utrolig artig. Hehe!

På åpen sirkel var vi i dag på tur til en tingplass datert til jernalderen. De flinke deltakerne "mine" fikk opp masse og det ble mange følelser. Ellers leste de hverandre også og som prikken over i`en hadde vi plattform (ta i mot budskap fra avdøde) til slutt. En flott dag!

Snart skal jeg trekke vinnerne av de tre cd`ene, men må vente litt slik at enda flere får sjansen til å bli med.

Ha en strålende 1.mai feiring i morgen, godtfolk!
Klem fra Kirsten

Give away! 3 guidede meditasjon cd`er gies bort til forskjellige vinnere.

Hei og hopp!

Min aller første blogge-give away! Wooohooo!

Jeg skal altså da ha den ære av å gi bort de tre cd`ene som vist på bildet under.

Nr 1 er "Reisen" av Lilli Bendriss

Nr 2 er "Energibalansering for hus og hjem" av Lilli Bendriss

Nr 3 er "Takk" av Lilli Bendriss

De er alle veldig avslappende og fine. Jeg trekker tre vinnere som får en cd hver. Trykk liker (og del gjerne)  og husk å skrive hvilken cd du ønsker deg på facebook linken!

Før og nå!

Da jeg var lærer gledet jeg meg til feriene og helgene, søndag var kjip fordi det var jobb dagen etter. Ikke fordi elevene var så grusomme, for det var de slettes ikke. Heller ikke fordi jeg hadde dårlige kollegaer, for de var best! Alt var bra. Men jeg manglet gnisten, det lille ekstra som gjorde at jeg faktisk gledet meg til å gå på jobb og ikke bare gjorde det fordi det var noe jeg måtte. Fordi jeg måtte ha noe å leve av, og læreryrket virket flott. Være med barn, ha en betydning i livet deres, hjelpe dem frem. Jo... men det ble liksom ikke helt som forventet. Papirarbeid, retting, møter og bekymringer ble hovedingrediensene i en hverdag som egentlig heller burde bestå av glede og læring. Og jeg ble så sliten, så sliten, for jeg gav så mye av meg selv. Særlig til de som jeg så at trengte hjelp, og jeg ville jo hjelpe.Jeg var til og med sosiallærer noen år, fordi jeg hadde et så intenst ønske om å hjelpe. Men problemet er hvordan man skal hjelpe noen som nødvendigvis ikke ønsker å bli hjulpet, men har blitt plassert hos deg fordi andre mener det er riktig? Så for meg var jobb noe som tæret på meg, jeg følte ikke jeg klarte å gå med hodet hevet og være stolt av jobben jeg hadde gjort. Hadde jeg "sett" alle de unike og individuelle elevene mine slik jeg ønsket den dagen? Hadde jeg gjort nok, gitt nok av meg selv, gjort en foranding i livene deres? Kanskje hadde jeg for store forventninger til meg selv, for svaret ble stadig NEI! Jeg fikk ikke klager. Elevene var fornøyde, kollegaene mine var fornøyde og foreldrene var fornøyde, men jeg var ikke fornøyd.

Så kom den store dagen! Jeg hadde vært hjemme i permisjon med minstemann av 3 barn, og fikk brev fra kommunen om at jeg måtte kontakte skolen fordi permisjonen min var i ferd med å avsluttes og jeg skulle tilbake i jobb. Jeg ble fysisk uvel bare ved tanken på å dra tilbake, og jeg tenkte på hva alternativene mine var. Tilbake i gammel jobb, studere, ta meg en midlertidig jobb eller jobbe med det jeg elsker. Som dere sikkert har forstått til nå, valgte jeg sistnevnte. Jeg valgte å følge drømmen min, og det fikk bære eller briste. Jeg var lettet og livredd. Første året hadde jeg ulønnet permisjon, så det var ikke så skummelt. Men det var når jeg måtte si opp min 100% faste jobb som lærer at kvalene kom. Men jeg ville jo fortsette som healer/medium så jeg sa opp.  Skummelt som bare rakkeren! Men jeg har aldri angret! (Bortsett fra når først kommunale julebord gikk av stabelen etter jeg sa opp, og jeg innså at jeg ikke skulle dit mer...)

Men nå! Jeg gleder meg til hver dag på jobb. Om det er mandag, torsdag, lørdag eller whateverdag, spiller ingen rolle. Jeg koser meg hjemme, men elsker også jobben min. Jeg får lov til å jobbe med det jeg ville fylt fritiden min med om jeg hadde hatt en "normal" jobb. Folk kommer frivillig til meg i håp om at jeg kan hjelpe dem, og jeg gjør mitt ytterste med hver eneste en av dem. Jeg går med hodet hevet hjem fra jobb, fordi jeg vet med meg selv at jeg har gjort mitt beste, selv om det faktisk ikke hjalp. Og ingenting kan måle seg med følelsen av tilbakemeldinger fra mennesker som føler seg hjulpet. Ydmykheten ved å få lov til å hjelpe dem, være en del av en positiv forandring i menneskers liv er ubeskrivelig!
I går fikk jeg en melding på fb fra ei dame som har vært med på noen av mine gratis fellesfjernhealinger. Hun brukte blant annet ord som " i utgangspunktet skeptisk, nå imponert, glad, tidligere prøvd alt av behandling, nå nesten smertefri, ikke tilfeldig, dypt takknemlig, nytt liv, tusen hjertelig takk Kirsten<3" Da jeg leste dette fikk jeg tårer i øynene. Det var en overveldene følelse av lykke over å kunne hjelpe et helt fremmed menneske med å få et nytt liv (hennes ord). Så er det rart at jeg er lykkelig over å ha fulgt drømmen min?

Med dette sider jeg over og ut fra Sørlandet.
Stjernestøv og glitterdryss sendes til din morgendag.
Kirsten

Sommer, sol og søndag!

En deilig dag, med sol og sommer. Har brukt dagen på å vaske og polere båten vår. En Tressfjord 28``. Gleder meg til den får ny motor, slik at vi kan ta gliset i bruk til sommeren.

I dag tenkte jeg at jeg skulle driste meg til å dele en healingopplevelse jeg har hatt som jeg liker veldig godt.
For noen år tilbake var jeg på forening med mine samboinger i Åvik. Hvordan vi kom inn på temaet, vet jeg ikke, men hvertfall kom det opp at vertinnen hadde gått med såkalt minisk i kjeveleddet i 6mnd og sto i kø for operasjon 3måneder etter. (mr bilder tatt) Hun viste oss at hun ikke klarte å åpne munnen mer enn ca 1cm opp, og fortalte at hun ikke kunne gjespe, bite over ei pølse, spise eple osv. Jeg fortalte at jeg hadde hjulpet ei med kjeveproblemer tidligere, og sa at jeg kunne holde litt på henne om hun ville. Det takket hun ja til, og vi benkret oss opp i sofaen. Det tok vel 1min hvor jeg holdt med to fingre på hvert av kjeveleddene hennes før hun snudde hodet mot meg, åpnet munnen på vidt gap og utbrøt " Men hva i huleste har du gjort med meg? Jeg kan åpne munnen igjen!" Så spratt hun opp av sofaen og begynte å snakke om at hun skulle ring legen dagen etter og avbestille operasjon. Selv ble jeg ganske overrasket, for det hører til sjeldenhetene at folk blir kvitt vondtene sine i løpet av 1minutt. Men det gøyeste var nok uttrykkene på de andre foreningsjentene. De skjønte fint lite og ble mildt sagt imponerte. Og det er jo alltid gøy! :-)

På den andre siden er det ikke heller alltid at healing er den rette behandlingsmetoden for den enkelte. Ikke alle reagerer på healing. Jeg ser på healing om en behandlingsmetode på lik linje med akupunktur, homøpati, aromaterapi osv. For noen virker det, og andre ikke. Så selv om jeg har til nå har god erfaring med å hjelpe migrenekunde, vil jeg aldri love neste migrenekunde at jeg kan hjelpe. Jeg kan ALDRI love noe, bare gjøre mitt ytterste!

Gleder meg til jobb i morgen. 4 helingkunder og en sitting. Og 11 fjernhealingkunder! Da kan ikke dagen bli annet enn bra!?

Ha en strålende kveld videre og drøm søtt når den tid kommer!
Klemmer fra Kirsten (eller Sissa, som flere også kaller meg.)

Lørdag. Sol og fri!

Så var helga her igjen. I dag har det ikke vært så mye åndelig arbeid, sånn rent bortsett fra åtte fjernhealinger. Hehe! Så jo, da har det jo kjapt blitt 4 timer healing i dag likevel. Og hva skulle jeg gjort uten healingene? En dag uten healing er en dag uten mening! ;-)
Jeg setter veldig pris på de som ønsker at jeg skal forsøke å hjelpe dem med problemene sine. Helt fra jeg var liten har jeg visst med meg selv at jeg skulle hjelpe mennesker. Når man vokser opp i tradisjonelt hjem, er liksom ikke healer et av alternativene som legges frem som jobbmuligheter for fremtiden. Sykepleier, tannlege, lærer, vernepleier, doktor og førskolelærer var vel mulighetene jeg trodde jeg kunne velge mellom. På grunn av min redsel for sprøyter og sykehus ble ikke valget så vanskelig. Lærere har lengre sommerferie enn de som jobber i barnehagen, så dermed ble valget fort tatt. Og slik ble det! Jeg var ferdig utdannet allmennlærer i 2002 og fikk fort jobb. Så jeg har vært lærer i 10år før jeg valgte å satse fullt og helt på healing og mediumskap. Jeg begynte med healing i 2003, og jobbet med det på hobbybasis og som deltidsjobb. Nå lever jeg drømmen fullt ut, og elsker jobben min! Wiiiihooo! Hehe!

Dagen i dag har for det meste blitt tilbrakt i hagen. Hekling, rydding, rensing av avløpsrøret på badet(!) og en kajakktur med mann og barn. Litt lørdagsgodt er også fortært. Nå skal jeg krype opp i armkroken til mannen og se ferdig "Jeg reiser alene".

God helg der ute!

Kirsten


Bilde av hekleprosjektet mitt som etterhvert skal bli en flodhest!

Dagen i dag.

Dagen i dag starter med to healingkunder på kontoret, for så å skrive ferdig noen flere artikler. I går skrev jeg og min kollega en litt amerikanskinspirert artikkel om en såkalt "morderbil". Den skal visst være årsak til at flere titalls mennesker ikke lenger er blant oss.:-o
Så driver jeg å inngår noen avtaler med agenten til Colin Fry for samarbeid når Colin kommer til Norge til høsten. Det blir spennende! Har intervjuet Colin før for Medium, så det har vært litt kontakt der i ettertid. :-)

I tidligere blogg sa jeg at jeg skulle dele historier skrevet av medium jeg har blitt kjent med i løpet av de siste årene. I dag har jeg fått en artig historie av healer/medium/kursholder Kim Are Stende (fra Jakten på den 6.sans) som jeg har fått lov til å dele med dere. Han forteller:
"Jeg er usikker på min morsomste opplevelse med åndeverden. Jeg har så mange av dem. Men en av dem må ha vært da jeg skulle til Trondheim på helgeferie. Da jeg sto å gjorde meg klar til å reise kom det et eldre ektepar til meg. De var gått over og de påsto at jeg skulle møte datteren dere i Trondheim. Nei, sa jeg, for jeg hadde ikke planer om å møte noen. Sånn ca 30min etter at jeg kom frem til Trondheim kom det en dame bort til meg. Hun viste seg å være datteren til det ekteparet som forstyrret meg tidligere på dagen. Kim Are Stende"
 




  (Bilde av Kim Are)
Takk for at du delte Kim!
 Zarathustra, som mange av dere sikkert har sett på alternativmesser rundt i Norges land, har også sagt seg villig til å dele historier med oss. Han lovte at han skulle sende meg mail når han fikk tid. Det har Lilli Bendriss også sagt. Så da får vi bare vente i spenning! :-)

Jeg har også fått en flott gave jeg vil gi til en av dere som følger bloggen min, men jeg har fått beskjed om å vente litt, så da får jeg pent gjøre det da!
Ellers har jeg tenkt å legge jobb til sides litt akkurat nå, og ta frem hekletøy istedenfor!
Blogges i morgen!
Klemmer fra meg!

Dette er jo bare moro!

Nå har jeg trukket i noen tråder, for siden jeg startet med det alternative for 11år siden har jeg jo fått noen nye venner og bekjentskaper underveis.Så jeg tenkte at denne bloggen også blir litt sånn "bak teppet". Alt det seriøse kan av og til legges litt til side, og jeg har lyst til å belyse det alternative fra en annen side enn slik det blir fremstil på Tv, i blader og i media generelt. Der må vi være profesjonelle og seriøse. Men dere skal vite at det er masse humor, galgenhumor og latter i kulissene. Mange følelser, tanker og grubling.
Det jeg har gjort, er altså å spørre noen dere kanskje har sett på tv om de vil fortelle meg litt snadder jeg kan dele med dere. Den herlige Lilli Bendriss, for eksempel, har sagt ja til å dele noen historier med dere! Men akkurat i dag er hun på filminnspilling hele dagen. :-)
Kim Are Stende (fra jakten på den sjette sans) vil også dele historier med oss.
Og flere blir det, men det kommer etterhvert. Så vil jo jeg også dele mine historier med dere!

Legger ut historier etterhvert som jeg får dem inn. ;-)

Kirsten

Artikler og Medium

God morgen alle skjønne sjeler!
Dagen i dag er satt av til å skrive ferdig noen påbegynte artikler for Medium. Jeg har i tillegg til å være healer, medium og kursholder, jobbet som frilansjournalist for dem i noen år nå, og synes det er kjempespennende. Av utdannelse er jeg lærer og har jobbet i 10 år i skolen før jeg sa opp og satset på "kallet" mitt. På skolen likte jeg godt norsk, og det å skrive har alltid falt lett for meg. Jeg liker det! Så det å kunne møte spennede mennesker, steder og energier for så å skrive om det og få det publisert er jo helt topp. Kom gjerne med artikkelforslag hvis det er et spesielt tema dere ønsker tatt opp. Men... det må gjennom godkjennelse hos redaktøren først. Det er nytt blad på vei ut i posten til abonnentene nå, og der er jeg i denne utgaven bidragsyter til 16sider. (Tror jeg. Jeg bor i dalstråka uttafor og har ikke fått bladet enda.)
I dag er det husrensartikler som skal ferdigskrives. De jobboppdragene er alltid spennende. Treffe mange mennesker som har opplevd rare fenomener, for så å hjelpe sjeler til å kommunisere det de har på hjertet og hjelpe dem "over". Dagens artikkel som skal gjøres ferdig er da meg og min kollega fra Medium ble kjørt langt ut i villmarken (det føltes hvertfall slik), sluppet av, geleidet over en relativt bratt fjell for så å ende opp på et åsted. Vi visste ikke noe om dette, vi trodde vi skulle på en "vanlig" husrens. Hva vi fikk opp der kommer om noen måneder i Medium. :-) Det er hvertfall rart å se hvordan vi begge to endrer personlighet når vi tar inn sjeler og kommuniserer for dem.

Hvis det er noen som ønsker å abonnere på bladet, så ta kontakt for informasjon.

Kjærleik og gode tanker fra meg til deg!
Kirsten

(Bildet av meg tatt på stand for magasinet Medium i Drammen 2010)

Ja, da var man i gang med litt blogging

Hei alle sammen!
Jeg har ei stund tenkt på om jeg skulle begynne å blogge, og i dag er altså dagen jeg har valgt å gjøre noe med det.
Min jobb som healer, medium, kursholder og frilansjournalist for Norges største alternative magasin Medium, gjør at jeg har en noe uvanlig arbeidssituasjon. Ingen dag er lik, og jeg er så heldig at jeg kan jobbe med hobbyen min. I denne bloggen kommer jeg til å dele litt av det jeg opplever jobbmessig, og sikkert litt annet også. Her kan jeg forklare litt mer utfyllende hvordan livet som healer og medium er.
Jeg har en facebook side som er "kirstens healing" og har ei hjemmeside som du kan lese mer om meg på. www.kirstenshealing.com heter den.

Dette kjenner jeg at blir veldig gøy, og så håper jeg at noen har interesse av å lese det jeg vil dele med dere også. Hehe!

Ha en strålende torsdag!