Gratis fellesfjernhealing og en healinghistorie.

Hei på dere og vel overstått 1.mai feiring!
Jeg må glatt innrømme at det ikke ble mye feiring for min del. 1.mai ble familietid, og det er jo koselig. Kan jo fortelle at jeg er gift (siden 07.07.07). Vi har tre barn sammen, og min mann har også et barn fra tidligere forhold. Og så har vi en liten hundevalp! Så 1.mai ble rett og slett tilbrakt med mann, barn og hund.

Hver uke har jeg gratis fellesfjernhealing på facebook. Det hele startet med at jeg tenkte at det ville være fint å øve på venner sånn inni mellom, så jeg opprettet Facebook siden "Kirstens healing". Første gang jeg la ut tilbud om gratis fellesfjernhealing fikk jeg 100deltakere. Jeg holdt på å ramle av stolen, og sendte febrilsk sms til min "mentor". "Hjelp! Får jeg til å sende healing til 100stk samtidig? Jeg trodde kanskje det ville bli 10stk eller noe sånn." Han hadde klar tale. " Selvsagt! Bare gjør det du pleier gjøre nå du sender fjernhealing. " Sa han. Og det gjorde jeg. Jeg fikk positive tilbakemeldinger og bestemte meg for å fortsette med ukentlige gratis fellesfjernhealinger. Det skulle nesten bare mangle! Hvis jeg har anledning til å hjelpe noen ved å sette av 30min  av min tid i løpet av ei uke, så gjør jeg selvsagt det. Men det har vært "pepper" også. Tro meg! Fordi jeg har hatt lyst til å hjelpe mennesker gratis med evnene mine har jeg blitt kalt; Dum, pengegrisk sjarlatan, svindler, at jeg må skjemmes, jævla luring, uempatisk, burde vært innlagt, at det var jeg som trengte hjelp i hjernen min fordi jeg er helt blåst, budre anmeldes, utnytter svake og syke folk,besatt av djevelen +++. I starten hadde jeg mest lyst til å gråte, forsvare meg og diskutere. For ingen av de som har skrevet disse tingene har noen sinne prøvd behandlingen min, møtt meg eller vet hva jeg tenker eller står for. Så hvorfor sa de slik om meg!? Men det var før... Jeg har visst blitt litt hardhudet etterhvert. Nå tenker jeg "Jaja... stakkars deg..." Noen lurer på hvorfor jeg ikke blokkerer folk som skriver negative kommentarer på sida mi. Det er rett og slett fordi jeg respekterer at de har andre meninger enn meg, og håper at de en dag vil gjøre det samme. Ved å blokkere dem og fjerne deres kommentarer, tenker jeg at jeg ikke er noe bedre enn dem. Så derfor får de stå, men jeg prøver å la være å bli så provosert at jeg svarer på meldingene deres. Noe som ikke alltid er like lett! Hehe!
Nå er det ca 2000stk som føler healingene, og det er jeg veldig glad for. Jeg håper bare at alle vil komme til å få den hjelpen de ønsker! Jeg kommer selvsagt til å fortsette, så lenge det er noen der ute som ønsker å ta i mot. En dag uten healing er en dag uten mening. Sånn nesten, hvertfall! ;-)

Tenkte jeg ville dele en healinghistorie til med dere.
For noen år tilbake var det et stort avisoppslag om meg i lokalavisen. (kan leses på www.kirstenshealing.com) I etterkant av det ble det en del nye kunder som ønsket å prøve healing. En av dem var en mann fra ei av nabobygdene. Han ringte og samtalen gikk sånn ca som dette: -Hei! Jeg har lest om deg og det du driver på med. Jeg tror ikke noe på dette du driver på med, men legene klarer ikke hjelpe meg, så kona mi og meg vil gjerne komme til deg. Men jeg tror ikke på det altså. Gjør det noe, eller? Mannen var tydelig skeptisk, men en tone i stemmen hans avslørte at han hadde god humor så jeg ble ikke skremt av den noe overdrevne negativiteten hans. Vi avtalte timer til dem, og da de kom inn på kontoret mitt var det første mannen sa :-Jeg tror ikke på dette altså! Bare så du vet det! Jeg smilte og svarte at siden han var kommet, så var han jo åpen for å prøve, til tross for skepsisen. Han mumlet noe om å være realist, tro på vitenskapen og bevis før han  forklarte hva problemet hans gikk ut på. Mannen svimlet ofte, og når "turene" kom hjalp ikke annet enn å legge seg ned. Det være seg om han var på butikken, på sykkeltur, i skogen, på besøk, kjørte bil osv. Hvis han bare fikk ligge litt strak ut, så gikk det over. Legene fant ikke noe galt og kunne ikke hjelpe, og nå var han passe fortvilet. Og nok en gang måtte han påpeke at han slettes ikke trodde på dette her! Hehe!
Jeg fikk mannen på benken/stolen og vekslet mellom å holde ham på skuldre/nakke/hodet. Kona hans var der også og vi snakket vel om vær og vind.  Etter timen avtalte vi to fjernhealinger også til ham, noe han hvertfall ikke hadde tro på! Han trodde ikke på healing, og hvertfall ikke på fjernhealing! Et par uker etter fikk jeg sms av ham om han kunne få ny time, noe vi selvsagt satt opp til ham. Da han kom til avtalt tid, lurte jeg selvsagt på hvordan det gikk med svimlingen hans. Han fortalte nok en gang at han ikke trodde på dette , men faktum var at svimlingen var forsvunnet og at han nå ville at jeg skulle ta en titt på kneet hans.  Kneet ble holdt på, og timen endt. Mannen gikk hjem, og etter noen uker fikk jeg nok en gang besøk av ham,. Jeg kom ham i forkjøpet og sa -Til å ikke ha troa på dette må jeg si at du er her gangske ofte! Han lo godt og sa at han bare ville fortelle meg at svimlingen fremdeles var borte og at kneet hadde blitt bra. Og det siste han sa da han gikk ut døra var: -Jeg vet du har ordnet både kneet og svimlinga mi.Det er et faktum. Men jeg tror fremdeles ikke på dette, bare så du vet det!
Og jeg svarte -Det er helt greit, men du vet hvor jeg er om du trenger meg igjen! Hvorpå han svarte- Ja, det gjør jeg!
Det er ingenting gøyerer enn å overbevise en skeptiker! ;-)

God helg!
Klem fra Kirsten