Om å være healer og medium.

Det er veldig lett å sette folk i bås. Jeg vet det, for jeg har gjort/gjør det selv. Og kanskje liker vi å ha båser å putte hverandre inni, slik at vi får litt mer oversikt og kontroll. Men... selv om vi tilsynelatende passer godt inn i èn bås, så kan deler av oss ikke passe inn der, eller også passe inn i andre båser. Etter mange år med nær kjennskap til healing/healere og mediumskap/medium, vet jeg at mangfoldet er utrolig stort. Men båsen "healer og medium" har jeg forstått at er relativt snever.
Jeg har holdt foredrag om healing på Mandal Videregående skole ved flere anledninger, og i starten av foredraget pleier jeg lage et tankekart. Hva forbinder folk med healing/healere/medium/mediumskap? Svarene pleier være: Varme hender, røkelse, klarsynt, vet alt, ritualer, hekser, aura, krystaller, tromme, rare, anerledes, svindlere, plingplong musikk, lilla flagrende klær, drømmefangere, veldig mye sminke, går i transe, krystallkuler +++. Er det slik da? Jo... Noen er slik. Men de fleste healere/medium er helt vanlige folk.

Jeg husker godt første gangen jeg skulle holde foredrag på videregående, og gikk inn døra der elevene satt og ventet. Det første som møtte meg var "Øhhh... Er det du som er healeren?!" "Ja", svarte jeg med et smil og satt fra meg tingene mine."Men... Eh... Jeg ble nesten litt skuffa nå.  Du ser jo helt normal ut, jo! Du ser ikke ut som en healer. Jeg hadde aldri tenkt at du var healer dersom jeg hadde gått forbi deg på gata, liksom." Jeg skjønte godt hva gutten snakket om og ba meg forklare hva han hadde forventet seg av healeren som skulle komme inn døra.
Det viste seg at gutten hadde sett for seg at jeg skulle være rundt 50år, ha langt, mørkt hår (noe jeg faktisk innfridde), gjerne ha et skaut rundt hodet, store øreringer, flagrende klær/skjørt i artige farger, lukte sterkt av røkelse og gjerne ha en brennende salviebusk i den ene hånden og ei krystall kule i den andre. Jeg skulle vært oversminket og myse med skumle øyne rundt i klasserommet og scanne alle fra topp til tå. Hvis jeg tok på noen ville jeg få et slags elektrisk støt og all informasjon om vedkommende skulle komme veltende inn over meg. I lommene burde jeg ha rottehaler, froskebein, runer, vodoodukker, urter og andre naturprodukter av ymse slag. Men... det eneste jeg klarte å innfri var håret, noe som ca 30% av jentene i klassene hans også innfridde.
Vi noterte opp alle "kjennetegnene" til en healer/medium de kunne komme på. På godt og vondt. Og samtalte deretter om det og hvordan det er å være ei vanlig dame med en noe uvanlig jobb. De ble meget overrasket da jeg påsto at de alle hadde opplevd såkalte mediumistiske hendelser i livet sitt, men at vi ikke tenker over det. For eksempel når du tenker på at du skal ringe til noen, og i det du tar opp tlf for å slå nummeret, så ringer vedkommende deg. Tilfeldigheter, eller har du/den andre plukket opp tankeenergien til den andre og dermed ringer dere til hverandre? Har du visst at du ikke liker en person i det samme du ser han/henne, men ikke har noen grunn til det? Og så viser det seg at du hadde rett?! Har du hatt en dårlig magefølelse på noe, og gått på tvers av det du føler og så går det i "dass"?  Har du opplevd kjærlighet ved første blikk? Jeg tenker at alle disse tingene går inn under det å oppleve og sanse ting som er sterkere enn "normalt". Men siden så mange opplever det, så blir man ikke sett på som et medium av den grunn. Men et medium er en person som har en sterkere tendens til å plukke opp disse signalene. Det være seg fra medmennesker, naturen, dyr eller til og med avdøde. Og jeg mener at alle har en mulighet til å viderutvikle disse evnene. Ikke alle blir like flinke, og ikke alle er interessert i å utvikle det. Noen er et naturtalent og senser ting om de vil eller ei.
Selv ser jeg på meg selv som ganske normal. Når jeg ikke er på jobb, går jeg ikke rundt å tar inn ting, leser folk, får kontakt med avdøde osv. Når jeg ikke jobber, er jeg Kirsten-Mamma-datter-nabo-venninne-søster osv. Er jeg på butikken, så er jeg der for å handle. Ikke for å se hvordan Reidun i kassa har det i sitt forhold til sin mann, eller for å sjekke om hun i frukten har noen avdøde med seg. Jeg er så normal som jeg kan! ;-)

Så om du går forbi meg på gata og ikke kjenner meg fra før, så tror jeg ikke du vil legge merke til meg og tenke at jeg må være healer eller medium. For jeg er ganske enkelt ei vanlig jente med en noe uvanlig jobb!

;-)